iark

Ledelinjer for inkludering

IARK — Kommentar/ Nina Sperling og Benedicte Andreassen Skelsey/ ID-gruppa
24. mai 2024

Som gårdeier og eiendomsutvikler er man gjennom lovverket ansvarlig for å planlegge bygg som skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering, men hvordan lykkes med dette?
Les våre 5 tips!

Hos Cinemateket er ledelinjene sømløst integrert i gulvet og framstår nærmest som en oppgradert overflate.
Foto: Ruben Ratkusic

For å utforme sømløse løsninger som fungerer for alle, må universell utforming være en selvsagt del av alle byggeprosjekter fra forprosjekt til ferdigstillelse, enten det handler om rehabilitering eller nybygg. Gårdeiere har sterk innflytelse på nivå av inkludering i prosjektet, og for å kaste ut en brannfakkel: det er lov å strekke seg lenger enn lovverket!

Siden 2004 har regjeringen jobbet med utvikling av handlingsplaner som konkret omhandler universell utforming og inkludering i bygg. Utviklingen har bidratt til et mer likestilt samfunn der målet er at alle kan delta. Bakenforliggende for disse handlingsplanene ligger både Agenda 2030 med FN’s bærekraftmål*, og Likestilling- og diskrimineringsloven*. Direktoratet for byggkvalitet har i denne forbindelse utviklet en teknisk forskrift som byggebransjen allerede er godt kjent med. TEK 17 er den nyeste versjonen av denne forskriften og er et minimum av hva som kreves av universell utforming i byggeprosjekter.

«Gårdeiere har sterk innflytelse på nivå av inkludering i prosjektet, og for å kaste ut en brannfakkel: det er lov å strekke seg lenger enn lovverket!»

Integrerte løsninger gir det peneste resultatet. Her vises hvordan ulike materialer er satt sammen for å oppnå kontrast, samtidig som det tilfører en håndverksmessig kvalitet.
Foto: Niklas Hart

Vi har satt sammen 5 tips til hvordan gårdeiere og utviklere bør jobbe med inkludering og universell utforming i bygge- og rehabiliteringsprosjekter for å sikre gode, varige og integrerte løsninger.

1) Pen inkludering er kompleks – søk hjelp!
Det er en mengde regelverk som skal håndteres både i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Det kreves derfor en erfaren hånd med god forståelse for kompleksiteten rundt universell utforming og inkluderende design. Det finnes preaksepterte løsninger, men man vil også støte på mer diffuse krav hvor det er gunstig å ha med seg en erfaren støttespiller som har diskutert problemstillingene tidligere.

Drammen Tinghus har sikret god og fleksibel tilgjengelighet ved anskaffelse av to ramper til hovedinngangen. Dette gir større tilgjengelighet fra gateplan hvor en slipper å lete etter rampe, samtidig som man likestiller ulike tilkomster.
Foto: Niklas Hart

2) Kom i gang i tide!

For å få løsningene integrerte, må planleggingen for universell utforming og inkludering komme inn i prosjektet tidlig. I forkant av en byggeprosess bør det utvikles en helhetlig strategi for universell utforming og inkludering i bygget. Denne skal videre følges gjennom hele prosjektet fra start til slutt. Strategien bør inneholde en rapport for bygget og tilhørende utendørsareal som tar for seg tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes av alle på en likestilt måte.

3) Tverrfaglig samarbeid gjennom hele prosjektet

Benytt arkitekters og tekniske konsulenters kompetanse innenfor sitt fagfelt, men sørg for at disse samarbeider. De kan lovverket innenfor sitt fagfelt best. Ha egne samlinger hvor man på tvers av fagene får diskutert gjennom muligheter og utfordringer. Det er viktig at alle fagfeltene får forståelse for utfordringer fra andre felt, slik at løsningene blir helhetlige. Ta gjerne med spesialkompetanse inn i disse diskusjonene. Dette vil sørge for at prosjektet til enhver tid har kontroll på løsningene, og det vil bli lettere å fange opp utfordringer tidlig.

Restaurert trapperom i Øvre Vollgate 13 hvor originale farger og materialer er bevart. Her ser vi hvordan en håndløper får kontrast ved et mørkere felt under. Dette gir en kvalitet til hele trappeløpet.
Foto: Niklas Hart

4) Husk å kvalitetssikre! 

Benytt tredjemannskontroll på utformingen av løsningene gjennom prosjektet. Det finnes mange flinke spesialister som kan kvalitetssikre og gjennomføre uavhengige kontroller. Det er lettere og billigere å rette opp feil og mangler på tegnebrettet enn etter at bygget er ferdig.

5) Ingen skal utelates

Husk på at det ikke bare er rullestolbrukere og synsnedsatte som skal frem. Man skal også hensynta nedsatte evner innen hørsel, forflytningsevne, kognitive evner, toleranse for miljøpåvirkning, kraft og finmotorikk – med mer. Andre hensyn er allergier, kulturelle forskjeller, kjønn og likestilling. Det er viktig å huske på at tilrettelegging for overnevnte skal fungere både for midlertidige og permanente behov. I tillegg skal man for eksempel oppfordre til bevegelse ved å legge trappen sentralt, samtidig som heisen skal være enkel å finne. Inkludering er med andre ord ofte selvmotsigende og derfor ikke så preakseptert som først antatt.

* https://www.dibk.no/regelverk/...
*https://sdgs.un.org/2030agenda
* https://lovdata.no/dokument/NL...

Flere artikler fra IARK