Leiekontrakten er i ferd med å løpe ut og bedriften skal på søk etter nye lokaler, men hvem har ansvaret for universell utforming av lokalene og hva skal man som bedrift tenke på?
Hva hadde du følt om du var rullestolbruker, men ikke kunne fulgt kollegaene dine ut på terrassen en fin sommerdag fordi det ikke var tilrettelagt? Eller om du hadde nedsatt hørsel og sleit med å følge med i samtalen rundt lunsjbordet? Skal det være sånn? Det enkle svaret er nei. Det er derfor vi har krav til universell utforming. Kravene til universell utforming er utarbeidet med bakgrunn i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, samt sikre rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne.
I §9 er plikten til generell tilrettelegging beskrevet. Paragrafen sier at «virksomheten» er ansvarlig for å oppfylle kravet til universell utforming, noe som betyr at det er leietaker som til syvende og sist er ansvarlig. Det er viktig å være klar over at enhver som føler seg diskriminert på grunn av mangelfull fysisk tilrettelegging, både interne og eksterne, kan klage virksomheten inn til Diskrimineringsnemda. De vil vurdere klagesaken og avgjøre om det har foregått et brudd. Hvis klager får medhold i saken, kan både bøter og ombygging være en del av vedtaket, noe som kan føre til store kostnader for ansvarlig leietaker.
Her kommer derfor 4 anbefalinger til hva bedriften bør tenke på i prosessen med å leie nye lokaler: