iark

Æ’re så nøye a’

IARK — Kommentar/ ID-gruppa
1. februar 2023

Det er ofte vi som interiørarkitekter opplever holdninger som ikke er forenelig med inkluderende design.

Holdninger som oftest er basert på idéen om at inkludering vil gå på bekostning av estetikken. Et estetisk interiør er ettertraktet, og et naturlig ønske, når våre kunder uttrykker sin visjon for prosjektene vi skal i gang med. Interiøret påvirker oss mentalt og hvordan vi tar omgivelsene i bruk. Men hva skjer når sansene eller våre motoriske evner ikke lenger fungerer som de skal? Mange opplever inkluderende design som begrensende og tørt med sine regler og forskrifter og det forbindes med uheldige inngrep som ødelegger for interiørvisjonen. Vi i IARK ser derimot på dette som en utfordring, og med tidlig planlegging, kan vi sammen få til flotte interiører hvor inkluderende design er integrert som en naturlig del av helheten.

En resepsjonsdisk er ofte det første som møter både ansatte og gjester. Hos Hjort oppleves resepsjonen som likeverdig samtidig som den står godt plassert i rommet med gode kontraster.

Foto: Niklas Hart

Det gjelder flere enn du tror

De fleste av oss vil en eller annen gang i løpet av livet, i kortere eller lengre tid, oppleve en form for nedsatt funksjonsevne. Disse menneskene, sammen med de som lever konstant med en eller flere funksjonsnedsettelser, er da avhengig av at samfunnet er tilpasset og tilrettelagt. Ifølge en undersøkelse gjort av Norges Blindeforbund (2008), opplever omentrent 1,2 millioner nordmenn uhell eller farlige situasjoner som følge av bygningsmessige forhold hvert år. Dette utgjorde omtrent 9 milliarder kroner per år den gangen. Når man tar inn over seg dette tallet, forstår man viktigheten i å designe for gode integrerte løsninger for inkluderende design.  God samfunnsbærekraftig design må løftes fram og fremstå som et ettertraktet fokus.

Hva definerer god design?

Ordet «design» er flittig brukt i dagens samfunn, men hva er det egentlig som definerer god design? IARK mener god design er utforming som gir likeverdig brukeropplevelse for alle dens brukere, samtidig som estetikk og kvalitet er overholdt og hvor brukeropplevelsen er intuitiv og anvendelig for alle mennesker. Hvis man skal få til et helhetlig godt design er det viktig å få med seg alle fasene av utformingen inn i prosjekteringsfasen. IARK ser det derfor som et behov å få inn design for alle brukere tidlig i utviklingen av prosjektet.

Hvordan jobbe med inkluderende design

Interiørarkitekten setter søkelys på menneskene og de som skal bruke interiørene for å skape gode rom å være i. Vi er med fra tidlig- til gjennomføringsfasen, på utformingen av alt fra planløsning, tekniske installasjoner og materialitet. Vi opplever dessverre ganske ofte at forståelsen for, og oppmerksomheten, rundt planlegging og prosjektering av inkluderende design blir utsatt for lenge. Dette resulterer ofte i ugunstige og lite integrerte tilføringer i etterkant, som påklistrede ledelinjer eller den standardiserte folie-dotten på glassflatene. IARK mener slike løsninger kan forhindres hvis fokus på inkluderende design kommer inn som en naturlig del i startfasen av prosjektene og er med gjennom hele prosjekteringen. Da er det mulig å skape et vakkert design, samtidig som man oppfyller krav fra lover og regler.

Trappen hos Pareto er et godt eksempel hvor design møter funksjon og krav. Her er treverk i ulike nyanser satt sammen for å skape et vakkert, trygt og godt design uten kompromiss for estetikk.

Foto: Niklas Hart

”Dersom pris viser seg å være avgjørende i en møbelanskaffelse, hva var da nytten av timene som ble lagt ned arbeidet for få til et gjennomarbeidet og helhetlig forslag? Det er uheldig dersom en regneformel hindrer kunden i å få den beste løsningen.”

Planleggingen må starte tidligere

IARK ønsker å se på mulighetene krav og regler kan gi, istedenfor begrensningene. Gjennom tidlig planlegging kan inkluderende design gjennomføres uten at det får store økonomiske konsekvenser. Bygget blir med dette tilgjengelig for alle og det blir potensielt mindre skader og sykemeldinger grunnet bygningsmessige forhold som skaper farlige situasjoner. Et faktum er at funksjonsfriske mennesker har mye større fleksibilitet til å tilpasse seg kontra en med funksjonsnedsettelser. Det handler om å endre måten man tilnærmer seg denne utformingen, hvor krav og regler ofte oppleves som festbremser. Reglene ligger til grunn for å kunne skape rom som er trygge og godt designet for alle brukergrupper. IARK ønsker å oppmuntre til en fusjonering av inkluderende design og estetikk, for å sammen skape god design for hele samfunnet slik at vi i dag og i morgen kan benytte våre gode rom.

Under årets studietur til Lisboa ble vi inspirert av et inkluderende inngangsparti til MAAT museet. Selv om det mangler noen trappeneser og markeringer, har arkitekten tegnet rampen som primærinngang i en integrert og vakker løsning. Ledelinjer i brosteinen er også vakkert utført.

Arkitekt: Amanda Levete Foto: IARK

Æ’re så nøye a’?

Selv om man ikke har ansatte med funksjonsnedsettelser, kan det komme perioder i livet eller skje ulykker der man enten trenger for eksempel fysisk tilretteleggelse for rullestol eller visuelt for synshemninger. Aldri vet du heller hvem som kommer på besøk av kunder eller samarbeidspartnere. Det å få mennesker til å føle seg inkluderte, uten å måtte ha spesiell tilrettelegging, bør være et ønske fra både oppdragsgivere og utførende, ikke bare fordi vi er pålagt det av lover og regler. At alle kan komme inn samme inngangsparti, bruke toalettfasiliteter innenfor lokalene og komme seg uproblematisk inn på et møterom kan virke som små ting i det daglige – men krever tidlig planlegging i prosjekter og kan ikke løses til slutt. Når trappen er bygget, er det for sent å tegne inn rampe på en elegant og god måte.

Publisert i NæringsEiendom Juni 2023

Flere artikler fra IARK