iark

Ombruk i praksis

IARK — Kommentar/ Marlene Schelle Holen/ Designgruppa
25. september 2023

4 steg om hvordan man lykkes med ombruksmaterialer i interiør.

Eksisterende materialer og nærområdets arkitektur som føringer for basepaletten. Foto: IARK

En god basepalett gir rom for gis bort-kupp fra Finn, her et bord i heltre furu. Foto: IARK

At verdens (over)forbruk har økt skremmende de siste tiårene er dessverre ingen nyhet. Verdens forbruksdag, som er en beregning av når årets «kvote» av jordens ressurser er brukt opp, kom 2.august (WWF) i år. Forbruket resten av året er på kreditt, og alle vet at kreditt hverken er bra eller lurt. Bygge -og interiørbransjen har vært, og er, en bidragsyter til høyt forbruk, og har et stort klimaavtrykk globalt. Hvordan dette kan endres vektlegges heldigvis mer og mer, både i liten og stor skala.

I forbindelse med utvidelse og rehabilitering av egne lokaler sto vi mellom to valg; å kjøpe nytt med mulighet til å følge trender og utforske nyheter på markedet – eller ta utfordringen med å gjenbruke, utforske muligheter i eksisterende elementer og utvikle lokalet med dette som premiss. Vi valgte sistnevnte fordi vi ønsket å utfordre oss selv, og, utover en åpenbar miljøgevinst, ønsket å innhente nyttig praktisk erfaring i hvordan man som leietaker og rådgiver kan gjennomføre prosjekter basert på gjenbruk og ombruk. 

Dette var en lærerik reise i ukjent terreng for oss. Her er noen refleksjoner og erfaringer fra reisen:

Eksisterende naturbetong med et rikt fargeinnslag. Foto: IARK

Nøytrale og varige rest- og ombruksmaterialer i god kvalitet. Foto: IARK

1. Et levende konsept
I arbeid med dynamiske prosjekter, som et ombruksprosjekt er, er det viktig med et konsept som tillater små og store endringer underveis. En varig og nøytral basepalett gir rom for ombruk av ulike materialer, og er tilpasningsdyktig mot det man måtte komme over av restmaterialer. Konseptet og paletten kan dermed vokse og utvikle seg underveis, samtidig med at prosjektet tar form, og dermed være en berikelse for materialiteten i prosjektet.

”I forbindelse med utvidelse og rehabilitering av egne lokaler sto vi mellom to valg; å kjøpe nytt med mulighet til å følge trender og utforske nyheter på markedet – eller ta utfordringen med å gjenbruke, utforske muligheter i eksisterende elementer og utvikle lokalet med dette som premiss.”

Spilekledning er blitt til ved ombruk av tidligere panel, lister og gulv.
Fotograf: Hans Kristian Hagen Riise for Oslo Havn

Inventar er kartlagt og bygget om til ny funksjon. Foto: IARK

Platemateriale i ny funksjon, fra bokhylle til benkeplate. Foto: IARK

Brukte kjøkkenskrog får nytt liv. Foto: IARK

God kartlegging av materialer gir rom for kreativt bruk av overskudd. Foto: IARK

Tidligere brystningspanel er kuttet opp og omdisponert i ulikt mønster. Fotograf: Hans Kristian Hagen Riise for Oslo Havn

2. Kartlegging og skjematisk puslespill
Med et tilpasningsdyktig konsept, og et målbilde for lokalenes optimale funksjon og arealutnyttelse, kan man begynne kartleggingen av hva man har av eksisterende materialer. Finnes det inventar som kan bygges om og ombrukes? Finnes det platematerialer eller andre komponenter som kan få ny funksjon? For å utnytte så mye som mulig av tilgjengelige materialer, bør/kan man sette opp en skjematisk oversikt over de ulike elementene/delene. Dette gir et tydelig bilde av hva man har, og gjør det mulig å utnytte hver minste rest. Eksempelvis kan tidligere gulv og listverk få nytt liv og ombrukes som spiler i en spilevegg. Verdien av materialer i god kvalitet gjør seg gjeldende her.

Overskudd av røropplegg på bygget i ny kontekst, samlet inn og montert av rørlegger. Foto: IARK

Eget inventar og platemateriale får nytt liv i ny form. Foto: IARK

Stålplater som tidligere har blitt brukt til telefonavlytting får nytt liv som benkeplate og backsplash. Foto: IARK

"Samarbeid med ombruk i fokus kan være inspirerende for alle involverte parter, og tenk hvor mye man kan nyttiggjøre seg av dersom man bare snakker sammen. Så; snakk høyt, og ikke vær redd for å strekke ut en hånd."

3. Snakke høyt og samarbeid
I en ombruksprosess vil det ofte være noen deler og elementer man ikke har selv, og ved behov for materialer bør man først og fremst se hva som finnes av tilgjengelige materialer lokalt og i nærheten. De aller fleste bedrifter har en viss prosent av materialer som de ikke får nyttiggjort seg av selv, som andre kan finne verdi i. Et eksempel på dette kan være stålplater som tidligere har blitt brukt til telefonavlytting ett sted, som får nytt liv som benkeplate og backsplash et annet sted. Samarbeid med ombruk i fokus kan være inspirerende for alle involverte parter, og tenk hvor mye man kan nyttiggjøre seg av dersom man bare snakker sammen. Så; snakk høyt, og ikke vær redd for å strekke ut en hånd. Viktigheten av samarbeid kan ikke bli presisert nok.

Før innflytting i nye lokaler på Økern Portal samlet Telia inn tøy fra ansatte som det senere har blitt laget bordplater av. Foto: Niklas Hart for IARK

Bordplater laget av innsamlet tøy. Foto: Niklas Hart for IARK

Innerputer og donert tekstil blir til en lun sittekrok. Foto: IARK

Gis bort-kupp fra Finn, her et bord i heltre furu som blir pusset i ekte dugnadsånd. Foto: IARK

Teambuilding i nye former, et felles prosjekt utenom arbeidstid kan gi økt trivsel og samhold. Foto: IARK

4. Lagånd og historiefortelling
En ombruksprosess kan brukes til å skape engasjement i en bedrift ved at ansatte får involvere seg ved å bidra inn i prosjektet. På denne måten skapes det eierskap til prosessen og resultatet, og ikke minst en stolthet i hva man har bidratt til. Et eksempel på dette kan være innsamling av tøy som det senere har blitt laget bordplater av. Man gir mulighet til å dra med seg de ansatte for å skape noe som er unikt for akkurat sin bedrift, og dette vil være med på å forsterke tilhørighet både til arbeidsplassen og mellom kollegaer. Noe som igjen er direkte overførbart til trivsel og samhold.

Flere artikler fra IARK