Du får god oversikt på vei ned trappa hos Høyskolen i Molde. Håndløpere med belysning leder deg ned til et stort rom hvor møterom i form av små hus blir landemerker i bygget. Ryddig møblering i soner og rekker, danner stier gjennom den lille «byen». Foto: Ronny Danielsen
Har du noen gang vært forsinket til en avtale, og i tillegg strevd med å finne ut hvor du skal? Rotet deg bort i korridorer på vei ut fra et møte eller i forsøk på å finne toalettene?
Et godt førsteinntrykk
Som gårdeier eller leietaker av et bygg, bør man sørge for at ansatte og gjester får en god opplevelse når de ankommer bygget, og klarer å finne frem uten for store anstrengelser. Et fint interiør alene er ikke nok. Veifinning er som akustikk og belysning, når det funker tenker du ikke over det, når det er dårlig – så er det skikkelig irriterende!
Veifinning fra start
Løsninger for veifinning har begynt å få godt fotfeste innenfor arkitekturfeltet. Ikke bare lenger i form av grafisk design med skilting og piktogrammer, men ved å bruke arkitektoniske virkemidler. Omgivelsene kan i stor grad fungere som skilt, ved å formidle retninger og understreke hvor du skal gå. Planløsningen gir store utslag i hvor oversiktlige bygg oppleves, derfor er det viktig å planlegge for veifinning helt i starten av et prosjekt. Særlig hovedinngang og fellesarealer setter standarden for hvordan bygget oppleves videre. Det er behov for en logisk og intuitiv plan, der man møter funksjonene i forventet rekkefølge. Her er våre tips til syv effektive virkemidler og elementer som fremmer veifinning.
Cinemateket har inngangsparti uthvevet med overhengende tak, og mørk lakkering i kontrast til den lyse fasaden. Varm belysning gjør at rommene innenfor gløder og inviterer. Foto: Ruben Ratkusic
Vestlandshuset i Bergen har flere innganger, men er tydelig markert med navn og i varmt og godt synlig treverk i kontrast til glassfeltene rundt. Foto: HUS arkitekter
«Tilrettelegging for veifinning handler ikke bare om å fremheve det som er viktig. Det handler like mye om å fjerne visuell støy og elementer som villeder.»
Resepsjonen hos Hill & Knowlton i en tydelig blåfarge med fondvegg i striper som et ytterligere blikkfang. Foto: Niklas Hart
Ankomstregisteringen hos SiO Helse er synlig fra begge inngangene til ventesonen, rammet inn i en nisje med informasjon på veggen og materialitet i eik. Foto: Niklas Hart
1. En tydelig hovedinngang
Et opplagt punkt, men med mange bygg som ligner hverandre og minimalistiske inngangspartier, forsvinner mange inngangsdører i bybildet. Vi erfarer at flere gårdeiere har begynt å ruste opp og legge mer fokus på inngangspartiene. Bygg trenger et tydelig adresseskilt eller navn, og gjerne et fremtredende vindfang eller en takkonstruksjon som fremhever inngangen. Fasadefelt i kontrastmaterialer eller dører som skiller seg ut, tydeliggjør entreen for besøkende, og kan samtidig virke inviterende og gi et positivt inntrykk av bygget.
2. Resepsjon og ankomstregistrering i førstelinjen
Det skal ikke være nødvendig å skilte frem til en resepsjon eller ankomstregistrering dersom man legger dette tett nok opp til hovedinngangen. Har man en kafé eller utadrettet virksomhet som tar mye oppmerksomhet, sørg for at det ikke er noen visuelle hindringer mellom inngangen og registreringen. Gjør den synlig på avstand ved å fremheve den med kontraster i form av farger eller materialer på vegger eller gulv.
3. Fremtredende trapper og heiser
Når du har registrert deg og ikke skal bli værende i ventesonen, men har fått beskjed om å komme til en gitt etasje, er vertikal kommunikasjon det neste øyet søker. Hvordan kommer jeg meg videre i bygget? Gjør trappen synlig slik at de som ønsker mosjon (eller har heis-skrekk) kan benytte denne. Heisen bør ligge i tilknytning til trapp, slik at de som kommer ut fra trapp, og de som kommer ut fra heis, «lander» på samme sted i etasjen. Dermed orienterer alle seg videre fra samme punkt. På den måten blir reisen lik for alle, og informasjon og strategi for veifinning planlegges med én tydelig rute.
Drammen Tinghus er løst slik at trapp, heis og ekspedisjon ligger rett ved siden av hverandre, noe som gir de besøkende øyeblikkelig oversikt og informasjon i det man entrer bygget. Render: Add arkitekter
Hos Riksantikvaren i Oslo springer trappen omkring heisen, slik at heis og trapp leder ut til samme sted. Foto: IARK
Kaféen hos Aker Tech House er møblert i ryddige rekker, med fri gangsone gjennom møbleringen. Trappen er et tydelig blikkfang fra flere steder i bygget slik at det er lett å orientere seg. Foto: Niklas Hart
Hos Telia HQ er den store samhandlingsetasjen delt inn i mindre soner. Sonene har ulike funksjoner, møblering og identitet, slik at man fort blir kjent på etasjene. Den oransje amfitrappen i bakgrunnen er et tydelig landemerke å orientere seg etter. Foto: Niklas Hart
4. Dører med betydning
Tilrettelegging for veifinning handler ikke bare om å fremheve det som er viktig. Det handler like mye om å fjerne visuell støy og elementer som villeder. I tillegg til å gjøre skiltingen til et minimum, som kun understøtter veivalg der det er nødvendig, kan vi «viske ut» det folk ikke trenger å legge merke til. Det er en grunn til at vi aldri gir oss i diskusjon om å få tekniske dører malt i veggfarge, for dette er rom folk flest ikke trenger å vite om. Dersom en korridor har samtlige dører i kontrastfarger, gjør det at døren inn til lager og bøttekott fremstår like viktige som dører inn til toaletter eller garderober. Dette gjør bare at besøkende bruker lenger tid på å lokalisere og peile ut hvor de skal.
5. Tydelige soner
Ryddige og avgrensede soner for møblering danner tydelige «stier» eller «veier» gjennom store og åpne interiører. Dette gir oversikt og ro, og kan understreke om det noe videre innover i lokalet, eller om du har kommet til en endelig destinasjon. Et oversiktlig miljø trenger heller ikke være glissent, men kan være møblert med et rikt utvalg ulike sittegrupper, med tydelige gangsoner som leder vei videre inn i bygget.
6. Vertikale flater som leder
En kontrastvegg, med farge eller tekstur som skiller seg ut, danner en naturlig ledelinje gjennom lokalet. Med sterk nok kontrast, og uten løse møbler som står i veien, kan kontrastvegger erstatte bruk av ledelinjer for svaksynte. Korridorer som er asymmetriske i farge og materialvalg, gjør det lettere å orientere seg ved at de har en tydelig side som skiller seg ut når du går frem og tilbake.
7. Blikkfang, kunst og identitet
Vi mennesker lagrer informasjon på ulike måter og vi legger merke til ulike ting. Noen husker rutene de går, mens andre memorerer områdene de passerer. Ved å både lage tydelige ruter, og områder man kan gjenkjenne, tilrettelegger man for flere måter å orientere seg på. Ved å skape blikkfang eller plassere kunst i interiøret, tilbyr man ulike elementer man kan lagre i minnet – i sitt kognitive kart. De fungerer som små landemerker i bygget. Interiør med en egen, tydelig identitet kan gjøre at vi får en klar assosiasjon til sist vi var der, og kjenne oss igjen til neste gang.
Baren hos Aker Tech House skiller seg ut med glatt og skinnende materialitet, i tillegg til en særegen farge. Foto: Niklas Hart
Kunst kombinert med lys skaper et tydelig blikkfang og blir noe man husker i interiøret. Foto: Einar Aslaksen
En strategi
Skal man lykkes med veifinning bør man starte med å legge en strategi. Strategien bør ta for seg planløsningen og utforming av interiøret som et virkemiddel, sammen med en plan for skilting. I dagens travle samfunn er det å rote seg bort i bygg en tidstyv de fleste vil være foruten. Dessuten kan det gi et dårlig førsteinntrykk for besøkende, og virke fremmedgjørende om man strever med å finne frem. Logiske og intuitive bygg kommer alle til gode, på tvers av funksjonsevner, og om man er gjest eller ansatt i bygget. Kort oppsummert handler veifinning om å tilby riktig informasjon til rett tid og skape flyt for bevegelse på en god måte. Gode rom er inviterende og viser vei.
