iark

Trelastlageret i Oslo ble tegnet av Harald Kaas rundt 1910 og fredet i 1997. Bygget var opprinnelig en del av et større industrielt område, og det bar preg av sin funksjon: store trekonstruksjoner, høy romlighet og robuste materialer. I 2003 ble bygget totalskadet i en brann. Det som sto igjen, var en fasade og en bygningskropp som måtte gjenreises. Resultatet ble en hybrid: et moderne kontorbygg bak en historisk fasade.

Da Riksantikvaren skulle flytte inn i 2025, var oppgaven å skape en arbeidsplass som både ivaretok kulturminneverdiene og møtte organisasjonens fremtidige behov. Dette var ikke en enkel oppgave. Riksantikvaren er en organisasjon med sterk faglig identitet, og deres arbeidsplass måtte reflektere dette. Samtidig skulle bygget fungere som en moderne arbeidsplass for rundt 150 ansatte, med krav til fleksibilitet, samhandling og gode arbeidsforhold.

IARKs rolle startet tidlig – med rom- og funksjonsprogram, leiesøk, tilbudsevaluering og vurdering av tiltak knyttet til byggets uttrykk og fasade. Den tidlige involveringen sikret en rød tråd fra strategi til ferdig løsning. Det gjorde det mulig å se byggets potensial, forstå organisasjonens behov og utvikle et konsept som forente disse.

Det første grepet var å åpne opp de opprinnelige atriene. Etter brannen og gjenreisningen hadde bygget mistet noe av sin romlige sammenheng. Ved å gjenåpne atriene ble de vertikale forbindelsene styrket, og bygget fikk tilbake sin opprinnelige romlighet. Dette ga bedre orientering, mer dagslys og økt visuell kontakt mellom etasjene. Atriene ble ikke bare et arkitektonisk grep, men et sosialt og organisatorisk verktøy. De skaper en følelse av fellesskap og tilstedeværelse, og de gjør det lettere å forstå byggets struktur.

Det andre grepet var å organisere planløsningen etter et ringer‑i‑vann‑prinsipp. Fellesfunksjoner ble samlet i byggets indre, mens arbeidsplasser ble lagt langs fasaden. Dette ga ro, dagslys og utsyn til arbeidsplassene, samtidig som det skapte en intuitiv og logisk struktur. Prinsippet er enkelt, men effektivt: det gir en arbeidsplass som er lett å forstå og lett å bruke. Det gir også en fleksibilitet som er viktig i en organisasjon som er i kontinuerlig utvikling.

Det tredje grepet var å etablere biblioteket som et åpent rom tilgjengelig for både ansatte og publikum. Biblioteket utnytter atriets fulle høyde og fungerer som et visuelt og fysisk bindeledd. Det er et rom som både formidler Riksantikvarens faglige identitet og inviterer til kunnskapsdeling og dialog. Biblioteket er et eksempel på hvordan IARK jobber med å skape rom som både er funksjonelle og identitetsbærende. Det er et rom som både er en arbeidsplass og et symbol.

IARK ledet hele brukerprosessen – fra innsiktsarbeid og arealkartlegging til utvikling av et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept for rundt 150 ansatte. Prosessen var preget av tett brukerinvolvering og tverrfaglig samarbeid. Det ble gjennomført spørreundersøkelser, workshops, dybdeintervjuer og analyser av arbeidsmønstre. Dette ga et robust datagrunnlag som gjorde det mulig å utvikle et arbeidsplasskonsept som støtter både individ, team og organisasjon.

I Trelastlageret ble dette oversatt til et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept med en balanse mellom åpne arbeidsområder, stille soner, prosjektrom og sosiale møteplasser. Kantine og møtesenter fungerer som sentrale møteplasser, mens glassvegger og overlys gir gode siktlinjer og jevn lysfordeling. Resultatet er en fleksibel og funksjonell arbeidsplass med tydelig identitet.

Riksantikvarens nye lokaler har en ombruksandel på nær 80 %. Dette inkluderer møbler, inventar, tekniske installasjoner og bygningsmessige elementer. Eksisterende møbler ble kartlagt, redesignet og tilpasset. Tekniske systemer ble videreført og integrert i nye løsninger. Dette er ikke bare et miljøtiltak – det er en designstrategi. Ombruk gir rommet en egenart som ikke kan kjøpes nytt.

IARK har utviklet en tydelig metodikk for ombruk, som brukes på tvers av prosjekter. Metodikken består av fire steg: et levende konsept, kartlegging og puslespill, samarbeid og åpenhet, og lagånd og historiefortelling. Et levende konsept er fleksibelt nok til å romme uforutsigbarhet i materialtilfang. Kartlegging og puslespill handler om å systematisere alt eksisterende inventar og materialer. Samarbeid og åpenhet handler om å involvere leverandører, entreprenører og andre prosjekter. Lagånd og historiefortelling handler om å involvere ansatte i prosessen og skape eierskap og stolthet.

Foto: Thomas Mellbye