iark

Magi eller miljøversting?

IARK — Kommentar/ Åsa Forsberg, Mathilde Wedzicha/ Miljøgruppa
2. april 2024

Et lite strøk her og et lite strøk der, det kan vel ikke ha noe å si?

Rehabiliteringsprosjekt hos Off Piste, hvor fargesettingen var sentral i kombinasjonen av moderne funksjon med historisk dybde. Foto: Niklas Hart

Hvorfor vi elsker maling

Det råder ingen tvil om at fargetrender har hatt et økende fokus de siste tiårene. Fargevalg kan ha stor påvirkningskraft i forvandlingen av en romfølelse eller atmosfære. Rommets farger kan påvirke både trivsel og effektivitet, og samtidig leke med rommets dimensjoner ved å skape optiske illusjoner. I tillegg til dette bidrar fargevalget til å skape identitet. Uansett hva man mener om hvordan farger egentlig påvirker oss, er det bred enighet i påstanden om at det å omgi seg med farger påvirker oss til en viss grad. Den enkleste, og vanligste, måten å fargesette et rom på er med maling. Maling er både rimelig og letthåndterlig, og her ligger ikke vi nordmenn på latsiden. Som interiørarkitekter forbinder vi nesten hvert eneste prosjekt vi ferdigstiller med to strøk maling – uansett om det regnes som et lettere ansiktsløft, et omfattende rehabiliteringsprosjekt eller enorme nybygg.

I lokalene til Off Piste ble historiske malingsfarger og detaljer avdekket under himlingsplater og eldre kledning. Foto: Niklas Hart

Så hva er egentlig maling?

Maling i sin enkleste form består av pigment og bindemiddel. Pigmentet er fargestoffet i malingen, og bindemiddelet er det som får fargestoffet til å binde seg til underlaget. I tillegg kan malingen være tilsatt fyllstoffer, løsemidler og konserveringsstoffer. Disse endrer malingens kvaliteter, som ved å bidra til raskere tørketid eller å forhindre at malingen størkner i emballasjen. En typisk industrimaling i dag inneholder omtrent 30 ulike komponenter. Historisk sett inneholdt malingen langt færre.

I dag er akryl, et plastbasert bindemiddel av akrylpolymer, det vanligste bindemiddelet i innendørs maling. De fleste av oss har god kjennskap til den vannbaserte akrylmalingen, som kom en gang på midten av 1960-tallet. Den er tyktflytende, lett å påføre med rull og dessuten hurtigtørkende. Flaten blir jevn og holder godt på glansen over tid. Dette er gode egenskaper, men siden malingen inneholder gjennomsnittlig 37 prosent plast, er det viktig at utstyr og malingrester behandles korrekt for å hindre utslipp av mikroplast. Hverken pensel eller rulle skal skylles i vasken, malerutstyret skal i søpla, mens malingrester skal til gjenvinningsstasjon. På toppen av å tenke på mikroplast og bruk-og-kast av utstyr, bør vi tenke på nivået på avgassing som frigis i malingsprosessen og under tørking, og når veggen blir eksponert for sollys og varme.

Fargesettingen i rommene hos Sopra Steria bidrar til å skape stemning og identitet. Foto: Niklas Hart

«Som arkitekter har vi stort spillerom og bør reflektere rundt de ulike bindemidlenes struktur, refleksjonsfaktor, taktilitet og varighet ved valg av maling. Vi er ikke nødt til å velge plastbasert maling, selv om det er det enkleste.»

Mikroplasten maler et dystert bilde

Mikroplast er svært små partikler av plast, og har vært et komplekst og tilbakevendende tema i en årrekke. Det vekker en ulmende bekymring, men få har svar på hvordan man egentlig skal håndtere den og hvordan den påvirker livet på planeten. Det er avdekket mikroplast i isbreene våre, i morsmelken og i blodet vårt. Mikroplasten stammer fra mange ulike plastkilder, og det var tidligere antatt at bildekk, tekstiler og plastpellet var de største synderne til mikroplast i havet. Nyere tall peker i en helt annen retning. Den globale studien «Plastic Paints the Environment»*, utført av det forskningsbaserte konsulentfirmaet Earth Action, har sporet maling gjennom hele levetiden. Studien avdekker at hele 58 prosent av mikroplast i havet skyldes malingsrelatert mikroplast. I tidligere estimater var det antatt at maling stod for mellom 9 til 21 prosent. Ifølge studien, lekkes nesten 2 millioner tonn malingsrelatert mikroplast ut i havet. Hvert år. Totalen av dette lander på mer enn bildekk, tekstiler og plastpellet til sammen.

Pigmenter kommer gjerne i pulverform, og er fargestoffet i malingen. Disse kan enten være av naturlig opprinnelse, kjemisk fremstilt eller avfallsstoffer fra industri.

Vi sier at vi «river» malingen når man gnir sammen pigment og bindemiddel.
Foto: Matilde Wedzicha/IARK

Vi må ikke svartmale tradisjonsmalingen

Historisk har nordmenn malt med alt fra tran, egg, rugmel og øl – alt som binder fargestoffet til flaten. Som arkitekter har vi stort spillerom og bør reflektere rundt de ulike bindemidlenes struktur, refleksjonsfaktor, taktilitet og varighet ved valg av maling. Vi er ikke nødt til å velge plastbasert maling, selv om det er det enkleste.

Et godt og anvendelig alternativ til akrylmalingen, er emulsjonsmalingen. Den består av en stabil blanding der den ene væsken er finfordelt, men ikke løselig i den andre. Disse malingene har god holdbarhet på vegg. Et eksempel på en emulsjonsmaling med matt overflate er linoljeforsterket maling med limbase. En slik maling kan påføres de fleste underlag med rulle eller pensel. Etter tilstrekkelig herdetid er flaten vaskbar. Et annet eksempel er eggoljetempera, som består av egg, linolje og pigment. Denne malingen er ferskvare, så ved kjøp hos malingsforretning kan den være tilsatt konserveringsmidler for å forlenge lagringstiden til malingen. Eggoljetempera kan også påføres de fleste underlag med rulle, pensel eller sprøyte. Fordelen med disse malingene er at de i utgangspunktet er helt plastfrie, giftfrie og uten avgasser, og utstyret kan vaskes uten risiko for å slippe ut mikroplast. Flatene gir et mye større og vakrere fargespill enn overflatene vi ser ved bruk av dagens plastbaserte malinger. Ulempen er at de kan ta lengre tid å tørke eller herde.

 Malingsprøver: linoljeforsterket limfarge på gips og treverk

Malingsprøver: matt plastbasert maling versus linoljeforsterket limfarge på treverk.

Pigmenter i malingsindustrien i dag kommer hovedsakelig fra ett av to opphav: uorganiske fra gruvedrift, og organiske fra petrokjemiske råvarer.
Foto: Matilde Wedzicha/IARK

I hvilken retning bør vi rulle?

Vi møter ofte samarbeidspartnere som leietakere, gårdeiere og entreprenører som er positive til løsninger og metoder som går i bærekraftige retninger, men tradisjonsmalingen har vært undervurdert på grunn av manglende forståelse og feilaktige oppfatninger om dens egenskaper og fordeler. Denne misforståelsen har bidratt til at tradisjonsmalingen ikke har blitt verdsatt i samme grad som moderne malingsprodukter. Økt kunnskap om tradisjonsmaling er viktig for å forstå dens verdifulle bidrag til kunst, kultur og håndverk – og ikke minst miljø.

Den største fellesnevneren for utelatt bruk er risiko; økonomiske- og fremdriftsrelaterte forutsigbarheter står fremdeles øverst på lista. Det henvises til at det ofte finnes for få forhandlere, det kan stilles andre krav til underlag og forarbeid, og håndtering av verktøy anses som uheldig. Med gode forberedelser og erfarne håndverkere vil emulsjonsmalingen gi oss et minst like godt resultat som akrylbasert maling. Gjerne også bedre. En overveiende suksessfaktor vil dermed være endret prosjektstyring, større rom for utforsking, og lavere krav til rask fremdrift, kostnadskutt og unødvendige og hyppige utskiftninger og oppussinger. Det vi gjør, må gjøres med kvalitet og ses på som varige løsninger i alle ledd. Vi må bruke produkter som er miljøvennlige både i innhold og bruk, og som avhendes på en ren, trygg og bærekraftig måte. Til tross for den plastbaserte malingens mange beskyttende og dekorative egenskaper, så har den hatt store negative konsekvenser på planeten. Selv om vi lever i et hurtiggående samfunn, må vi begrense uønskede resultater.

Vi må ikke male oss inn i et hjørne.

Kilder:

*https://www.e-a.earth/plastic-...

*https://www.e-a.earth/wp-conte...

Flere artikler fra IARK