Den sikreste spådommen er at fremtiden er mer kjent enn fremmed. Kontoret har fått små, nesten usynlige forbedringer som gjør arbeidsdagen mer effektiv. Science fiction-visjonene fra fortiden har ikke inntruffet, men vår virkelighet er likevel formet av teknologiske fremskritt som vi nå tar for gitt, som smartere miljøtilpasning og optimalisert ressursbruk.
Illustrasjon: IARK / render er generert ved hjelp av KI
IARK har utfordret egne forestillinger. Fra det sosiale kontoret om fem år, til teknologiens grep om arbeidsmiljøet om 15 år, og videre til en bærekraftig symbiose mellom natur og teknologi om 25 år. Er dette en troverdig fremtid – eller bare fantasiløs science fiction?
Kontoret om fem år ligner mye på dagens arbeidsplasser, men de største endringene skjer i det skjulte. Teknologi og smarte løsninger er sømløst integrert for å forbedre arbeidshverdagen, uten at det nødvendigvis synes ved første øyekast. Det er kanskje ikke flyvende biler utenfor, men rommene tilpasser seg brukernes behov – subtilt og effektivt.
Illustrasjon: IARK / render er generert ved hjelp av KI
Fremtidens arbeidsplass starter nå
Under årets Oslo Urban Week stilte vi spørsmålet som burde engasjere enhver fremtidsrettet bedrift: Hvordan møter vi utviklingen av arbeidsplassen? Ikke bare hvordan vi tror det blir, men hvordan vi ønsker at det skal bli. Debatten gikk høyt, og én ting ble klart – fremtiden krever nytenkning, samarbeid og klare prioriteringer.
Et viktig funn i arbeidet med å ta i bruk kunstig intelligens er at vi har sett viktigheten av å fokusere og ha et bevisst forhold til følgende punkter (vi kan kalle den for S-K-A-T-T-E-listen):
Samarbeid: På tvers av bransjer for å skape felles standarder for definisjoner, terminologi, datasett og deling av data.
Kompetanse: Kontinuerlig læring og utvikling for å mestre ny teknologi.
Ansvarlighet: Transparens i hvordan vi bruker data og KI for å bygge tillit.
Tillitt: Teknologien skal støtte mennesker, ikke erstatte dem.
Tid: Å frigjøre tid for innovasjon og utvikling gjennom smartere arbeidsprosesser.
Engasjere: Å ta i bruk KI reiser en rekke problemstillinger. Det viktigste er ikke nødvendigvis å ha et svar klart, men å ta diskusjonen og ha et våkent og bevisst forhold til «pro et contra» er viktig.
Men for å konkretisere tankene om fremtiden tok vi et steg videre under IARKs årlige workshop på Kobberhaughytta. Spørsmålet var enkelt, men ambisiøst: Hvordan vil fremtidens arbeidsplass se ut, og hvilke behov skal den dekke? Resultatene fordeler seg i tre scenarier: fem, femten og tjuefem år frem i tid. Her er våre uformelle fremtidsscenarioer.
«Vi beveger oss bort fra tanken om 6 m² per ansatt som standard, og over til et fokus på kvalitet per kvadratmeter. Fremtidens arbeidsplass handler ikke om hvor mye plass vi har, men viktigere hvordan plassen brukes.»
5 år frem i tid: Kontoret som sosialt nav
Fem år frem i tid er arbeidsplassen først og fremst en arena for fellesskap. Etter pandemien har behovet for å møtes blitt enda tydeligere. Det vi ser for oss, er kontorer som fremmer samarbeid, deling av ideer og kreativitet. Det individuelle arbeidet? Det skjer i enda større grad hvor som helst – hjemme, på hytta eller fra en co-working-sone. Vi beveger oss bort fra tanken om 6 m² per ansatt som standard, og over til et fokus på kvalitet per kvadratmeter. Fremtidens arbeidsplass handler ikke om hvor mye plass vi har, men viktigere hvordan plassen brukes. Som et eksempel kan et møterom eller en funksjon som kun brukes én gang i uken, likevel være avgjørende for verdiskapningen i en bedrift. Selv om rommet står tomt 90 % av tiden, kan det gi uvurderlig variasjon og være en katalysator for nye ideer, strategier eller relasjoner som skaper fremtidens inntekter. Det handler om kvaliteten på bruken, ikke bare om frekvensen.
Teknologi spiller en nøkkelrolle, men som en støttespiller. Smarte systemer tilpasser seg den enkelte arbeidstaker. Soner for lys og temperatur justerer seg basert på fysiologi som alder og kjønn. Kanskje har du en digital assistent som møter deg med: "Hei, jeg har justert skrivebordshøyden din og satt kaffemaskinen på." Men det handler ikke bare om funksjonalitet – det handler om følelser. Arbeidsplassen må føles som et sted du ønsker å være.
Samtidig ligger det en utfordring her. Hvordan skaper vi rom som fungerer like godt for de utadvendte som for de introverte? Kan vi designe arbeidsplasser som inkluderer alle, også de med sosial angst eller teknologitretthet? Dette er spørsmål vi må svare på nå, ikke senere.
Kontoret frem i tid er et møte mellom tradisjon og nytenkning. Design preget av organiske former og materialer skapt gjennom gjenbruk dominerer, og bærekraft er ikke lenger et valg, men en forutsetning. Det visuelle uttrykket reflekterer en ny generasjon som verdsetter både historie og innovasjon.
Illustrasjon: IARK / render er generert ved hjelp av KI
15 år frem i tid: Teknologi og fleksibilitet i harmoni
Om femten år er fleksibilitet normen, ikke et gode. Kontoret tilpasser seg automatisk arbeidsflyten, med modulære rom som kan endres fra én time til den neste. Har teamet ditt en brainstorming-økt? Veggene justeres for å fremme kreativitet. Trenger du stillhet? Med raske grep kan du endre rommet og skape et rolig hjørne for deg selv, skreddersydd etter dine behov.
Den digitale assistenten vi snakket om for fem år siden, har blitt smartere. Den er ikke lenger bare en praktisk hjelper, men en strategisk partner. Den foreslår løsninger, optimaliserer tidsbruk og hjelper deg å balansere arbeid og fritid. Teknologien har blitt så sømløst integrert at du knapt legger merke til den – alt bare fungerer.
Men vi må spørre oss selv: Når teknologi blir så dominerende, mister vi noe av den menneskelige dimensjonen? Hvordan sikrer vi at kontoret fortsatt er et sted for ekte møter mellom mennesker, og ikke bare mellom mennesker og maskiner?
Fremtiden om 25 år er full av overraskelser og subtil evolusjon, men én ting er sikkert: Når klokka nærmer seg midnatt, og tidsfristen kryper nærmere, sitter noen av oss fortsatt alene ved skrivebordet – med en haug av arbeid foran oss, akkurat som i dag. Arbeidslivet, til tross for alle fremskritt, vil alltid ha en kjent rytme.
Illustrasjon: IARK / render er generert ved hjelp av KI
25 år frem i tid: Arbeidsplassen som et levende økosystem
Velkommen til 2049. Kontoret har nå blitt en symbiose av teknologi og natur. Bygningene er designet med bærekraft i hjertet – ventilasjonen er naturlig, energien kommer fra sirkulære systemer, og materialene er biologisk nedbrytbare. Du jobber i rom som er inspirert av naturens egne former – organiske, flytende, og optimale for trivsel. Bygningene puster – de er utformet med naturlige materialer som mycelium og sjøgress, og innlemmet med bærekraftige teknologier som naturlig ventilasjon og resirkulering.
Arbeidsplassen er nå et ekte økosystem – en symbiose av mennesker, teknologi og natur. Rommene er flytende og tilpasser seg kontinuerlig behovene til brukerne. Teknologien håndterer det praktiske, mens mennesker fokuserer på kreativitet, strategi og samarbeid.
Teknologien har nå tatt over alle rutineoppgaver. Du bruker tiden din på kreativitet, strategi og samarbeid. Men kontoret er ikke bare et sted å jobbe – det er også et sted å leve. Tenk deg at arbeidsdagen din inkluderer en treningstime med din personlige KI-Coach midt på dagen. Hver ansatt har nå en avansert digital assistent. Og den er fysisk. Trenger du en hjelpende hånd så har denne to.
Men la oss være ærlige: Dette er et visjonært scenario. Vil vi klare å prioritere bærekraft på en slik måte at vi har gått «full circle»? Hvordan kan vi sikre at teknologien ikke løper løpsk og erstatter menneskelige relasjoner? Og hvem skal eie og styre denne teknologien? Spørsmålene er mange – men svarene bestemmes av valgene vi tar i dag.
Hvis din eneste kollega i fremtiden er en robot som lager kaffe og svarer på e-poster, har vi bommet så grundig på teknologiens potensial at selv roboten ville rødmet – hvis den kunne.
Illustrasjon: IARK / render er generert ved hjelp av KI
Hva nå? Er dette en fremtid vi vil ha?
Alle disse scenariene peker i én retning: Arbeidsplassen som en arena for samhandling, teknologi og bærekraft. Men vi kan ikke bare lene oss tilbake og håpe at det skjer av seg selv. Spørsmålet er: Tror vi på denne utviklingen, og hva må til for å gjøre den troverdig?
Fremtidens arbeidsplass formes ikke av teknologi alene. Den formes av oss – menneskene som bruker den. Derfor inviterer vi deg til å bli med i denne diskusjonen. Så, kjære leser, nå er det din tur: Er dette en fremtid du tror på? Hva ønsker du av arbeidsplassen i 2029, 2039 og 2049? La oss ta debatten sammen – for fremtiden bygges ikke alene. Den bygges i fellesskap.
Vi byr som vanlig på te og småkaker. Tidspunktet kommer vi tilbake til.
Teksten er bearbeidet ved hjelp av KI
