iark

Norske møbelklassikere er i vinden som aldri før – og dukker like gjerne opp på kontoret som i stuen. La oss se på hvorfor disse hybridene tåler tidens tann så ekstremt godt, og hvorfor vi bør kjenne til dem.

Kortreist
De siste årene har vi vært gjennom et skifte. Vi kjøper mer brukt og har blitt mer opptatt av det kortreiste. For mange går all ledig tid med til å gå på skattejakt på finn.no, tise, bruktbutikker og bruktmarkeder. Bransjen fronter gjenbruk og ombruk, og mannen i gata er mer våken når det kommer til kvalitet. En kombinasjon av økte priser, sviktende materialforsyning og lange leveringstider har vært en naturlig pådriver for ombruk, men selve tanken på å få skaffet seg en velholdt klassiker er intet mindre kraftfull.

Kremen av kremen
Møblene fra 50-, 60- og 70-tallet eksisterer fortsatt og blir stadig mer populære med årene som går. De står frem som gode eksempler på godt og bærekraftig håndverk, med funksjonelle og sterke sammenføyinger som sikrer konstruksjonen og komforten til sitt gitte bruk selv 50 år etter produksjon. Dette er en klar kontrast til mye av dagens produksjon med antatt levetid på 10 år.

La oss se på to (av veldig mange) gode eksempler:

Hertug spisestol
Hertug spisestol ble tegnet av Fredrik Andreas Kayser i 1959 for Viken Møbelfabrikk i Bergen. Kayser tegnet denne stolen mens han arbeidet frilanser som designer. Stolen produseres i dag av den norske møbelprodusenten Eikund. En av døtrene til Kayser, Eva Hildrum, forteller at det først ble laget en versjon av stolen i 1957 som hadde et ganske annet utseende. Denne hadde to ryggstøtter i oval form, hvor stolen vi kjenner i dag kun har én ryggstøtte i litt mer rektangulær, dog organisk, form. I tillegg hadde stolen fra 1957 ingen sarg mellom stolbena bak, og vinklene var noe annerledes. Hertug spisestol slik vi kjenner den i dag er en oppreist, elegant og skulpturell stol. Rammen berører kun setet der det er nødvendig, og det gir stolen et spesielt luftig og lett uttrykk. 

Ifølge Eva var faren ekstremt opptatt av forholdet mellom sete og rygg, og han arbeidet tett med de som laget møblene. Denne genuine interessen for komfort, kombinert med hans enkle estetikk, er nok grunnen til at møblene fortsatt står seg så godt. Spisestolen er en del av en hel serie, bestående av spisebord, spisestoler og flere skjenker. Eva forteller at faren hennes var ytterst kresen og at det var få av de møblene han laget som fikk stå fremme hjemme hos dem. Familien hadde hele Hertug-serien stående i stuen; det var denne serien Kayser selv var mest opptatt av. I dag lever disse arvestykkene fortsatt i beste velgående hos ulike familiemedlemmer, og Eva er tydelig på at møblene ikke slites ut; «det er kun putene som slites».

1001-stolen
1001-stolen ble tegnet av Sven Ivar Dysthe for Dokka Møbler i 1960, og er internasjonalt et kjennetegn på norsk møbeldesign. Både stolen og andre møbler fra 1001-serien har flere ganger dukket opp i den amerikanske TV-serien Mad Men, og i den norske dramaserien Lykkeland. Stolen produseres i dag av den norske møbelprodusenten Fjordfiesta. Den sys og stoppes på Nesje utenfor Molde, og monteres fortsatt på Dokka. Stolen finnes i to utgaver; 1001 AX og 1001 AF, hhv. med og uten rillet søm i sete og rygg, og er en del av 1001-serien sammen med sofaen 1001 AX, også med rillet søm. Den opprinnelige stolen ble laget i stål og palisander, med sort skinn. I dag lages stolen i stål og valnøtt, og man kan velge mellom tre ulike farger på skinnet. Stolen var opprinnelig designet som et flatpakket møbel og ble en eksportsuksess med sitt tydelige, internasjonale formspråk, synlig konstruksjon og eksklusive materialer. Estetikken, materialkvaliteten, koblingene, og ikke minst sittekomforten, gjør at lenestolen tåler diverse bruk og miljø – alt fra kontor, til private hjem, butikker og kaféer.

Skjønnhet i aldring

De gamle designene lever altså i beste velgående. Enten som ombruksmøbler som det kjempes om i bruktmarkedet, eller som nyproduksjoner fra engasjerte møbelleverandører. Så tilbake til mannen i gata; vil man ha et godt brukt møbel med patina, eller et splitter nytt møbel man kan sette sin egen patina på? De lærde strides. Fellestrekket er patina. Den naturlige aldringsprosessen på materialene som forteller en historie; som viser spor av det levde. Den forteller noe om tid og samtidig tidløshet, en arv og en verdi man enten vil skape eller bringe videre. Like fullt om man kjøper brukt eller nytt, så kjøper man kvalitet som varer – og jo mer man forstår verdien av et møbel, jo mer tar man vare på det.

Pådriver
Interiørarkitektens rolle som ombruksrådgiver er en viktig brikke i prosessen for å sikre at prosjekter både forankrer, setter seg mål om, og gjennomfører en viss prosent av ombruk og gjenbruk. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har en veileder i forbindelse med klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, og i denne vises en tabell over miljøbelastning fra møbler over deres livssyklus. Hele 80-90% av miljøbelastningen fra møbler skjer i materialutvinning og i produksjon, og en annen faktor er at dårlig design og lav kvalitet kan føre til tidlig forringelse av produktet ^*1. Enkelt oversatt betyr det at vi, for å minske miljøbelastningen, må unngå å kjøpe nytt – og at vi må kjøpe god design i god kvalitet når vi først må kjøpe nytt. Interiørarkitekter med kunnskap innen sirkulære prosesser kan bidra med å evaluere møblers egnethet og funksjon, foreslå en bearbeiding eller oppgradering dersom møbler ikke kan gjenbrukes direkte slik det er, og sikre at en estetisk helhet blir ivaretatt.

Klassikere vi kan stole på
Som fagpersoner har vi en rolle i å være pådrivere for å pushe vårt eget fagfeltet fremover i miljødebatten. I tillegg har vi en rolle i å forvalte og formidle den norske designarven. Vi trenger ikke legge skjul på at omtanken og empatien som formgiverne har lagt i møblene går rett hjem i andre formgivers hjerter – så det er temmelig enkelt å skulle anbefale møbelklassikere som vi kan stole på at vil tåle både bruk og forbigående trender. At vi kan anbefale møbelklassikere er muliggjort av flere aktører i Norge som gjør en fantastisk jobb i å ta frem og produsere gamle klassikere (ingen nevnt, ingen glemt). 

Ønsker du å finne ut mer om Norges solide designarv anbefales det her noe videre lesestoff:

Linder, Mats (2021). Fredrik Kayser, Papiret Forlag

Sæter, Amund (2015). Møbeleventyret Vatne, Eget forlag

Holthe, Einar Kleppe (2014). Norwegian Icons: Important Norwegian Design from the Era 1940-1975

Linder, Mats (2011). Norske Designmøbler 1940-1975, Samler & Antikkbørsen

*1  https://anskaffelser.no/verktoy/veiledere/veileder-til-regler-om-klima-og-miljohensyn-i-offentlige-anskaffelser/13-mobler-bruk-av-reglene