«Vi skal være et åpent og levende forlagshus» var mantraet da Cappelen Damm flyttet fra Akersgata til den historiske Odd Fellow-gården – Stortingsgaten 28 – et av Oslos best bevarte funksjonalistiske kontorbygg. Det ble tidlig besluttet å også utforme interiøret i tråd med funksjonalismens idealer. Men hvordan revitalisere et tradisjonstungt forlag i et fredningsverdig bygg?
Tar vare på historien
Bygget er tegnet av arkitektkontoret Blakstad og Munthe-Kaas i 1930, midt i funksjonalismens tidsalder, og vi kjenner alle idealet: form følger funksjon. Felles ambisjon for rehabiliteringen var å bevare og videreføre historien. Alt treverk er for eksempel beiset med likt uttrykk som de originale tredørene som ble avdekket i rivningsarbeidet. Alle veggfargene er hentet fra Le Corbusiers fargepalett, og veggene er fargesatt etter hans teori om balanse og samspill i fargebruken.
Helt øverst i bygget, i en egen liten toppetasje, finner man representasjonsrommet, som er innredet med spesialdesignede bord med keramiske fliser som bordtopp. Rommet kan bookes av alle i forlaget og er hyppig brukt.
Møblene følger også funksjonalistiske prinsipper: enkelhet, rene linjer og et tydelig fokus på funksjon. I tillegg har det vært viktig å fremheve de horisontale vinduensbåndene i fasadene, slik at dagslys og utsyn løfter kvaliteten på interiøret.
Velkommen inn til Cappelen Damm – det åpne forlagshuset. Som besøkende møtes man av en kombinert kafé, resepsjon og bokhandel.
Velkommen inn!
Cappelen Damm disponerer nå store deler av bygningen, og som nærmeste nabo til Nationaltheatret, ønsker forlaget å skape et levende og åpent samlingspunkt for arrangementer, lesere og kulturinteresserte i alle aldre – og der den fysiske boken gjennomgående preger lokalene. Derfor er det første møtet med forlaget lagt til «Elling bokkafé», en kafé og bokhandel som er åpen for hele byen der bøker og bevertning skaper en varm atmosfære. I forlengelsen av kaféen ligger «Signaler», et fleksibelt og intimt forsamlingslokale. For større arrangementer, brukes personalkantinen i underetasjen – i de tidligere lokalene til Norway Design – som er innredet med en kombinasjon av fast og løst inventar slik at lokalet enkelt kan tilpasses arrangementer med opptil 250 mennesker.
Det pulserende hjertet i arbeidsetasjene. Den sosiale sonen brukes til så mangt: som speakers corner, touch down, litteratursamtaler med forfattere – eller for å samles i spenningen når en litterturpris skal offentliggjøres.
«Et særlig poetisk grep i prosjektet er bruken av Le Corbusiers ikoniske fargepalett fra 1930-tallet.»
Arbeidshverdagen
Det mest karakteristiske med arbeidsetasjene er kontrasten mellom det intime og boktunge midtpartiet, med nedsenket himling i mørkt treverk, som styrer trafikken gjennom etasjene, i kontrast til den lyse, lette og friske atmosfæren ved arbeidsplassene. De ansatte har ikke faste plasser, og multirom fungerer som buffer mellom trafikk og arbeidsro. En sentral interntrapp, plassert i byggets sosiale hjerte, gir god kontakt mellom etasjene. Rundt trappen finnes populære touch-down-plasser og møblering som også kan brukes til interne fellespresentasjoner. Helt øverst i bygget ligger representasjonsarealene, i en egen liten toppetasje, med møterom og tilhørende salong. Møterommet har ekstra takhøyde og markerte dragere som gir rommet karakter.
Åpent landskap hvor spilevegg gir skjerming mot gangsonen.
Hysj – vær stille! Arbeidsdagen i et forlag rommer også lesing og konsentrasjon. Her fra lesesalen.
Spesialtegnede bokhyller inspirert av formen på en bokrygg.
I de gamle lokalene til Norway Design kan man nå gå på litteraturarrangementer. På dagtid er rommet kantine, og utformingen har derfor stilt høye krav til fleksibilitet.
Bygget er rehabilitert i samarbeid med Byantikvaren for å bevare og ivareta byggets verneverdige og historiske karakter.
Foto: Thomas Mellbye
